1. Sognariket Sine Krigarar Her inne mødlo Fimraite е aorøya e framtii sine krigara, uredde е stеlte e rai klar ti е drepa, fø gudadn dai alt vi gjera. Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua, laia ao han so ska herska, han so ha vеre i aitt me mørke. Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta, ti gudadn ska rai ofra slik at udødelege verte mi. Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera, svikaradn so spеtta vaor gud ska krigaradn ofra itte tur. Fø krigaradn vi alder gløyma da dai kristne ha prøft е gjеyma, da mektigaste rike nеkensinne, so no ska rеysast me ra sterkaste hate i gudadn sitt minne. Dai neste tusen aori e vaor, fø svikaradn ska rai vera følde me krig, hat е taore. Krig... Hat... Taore...
2. Det Som Var Haukareid Hеyrde nеke so i skogen va, ondra meg pao kе ditta va, i skjine ao maon va ra nеke eg saog, nеke so leea seg i skogen vaor. Traska ondrande opp fø е sjao ken da va. Da vakkje nеken, men nеke ra va. Eg kjende ri va rar, men utn е kjenna. Eg hеyrde ri va rar, men utn е hеyra. Eg saog ri sto rar, men utn е sjao. Eg følde instinkte е innøve eg for. Ke konne ra vera, Haukarei va vaor? Kеr ai gran va so sjeli ti førfedredn (mi føle kеrt ait skritt du teke) Kеrt ait kratt va so ai prøva (tanke е sinn e dб ain ao vinne) Kеrt ait glimt ao maon va so nye visdеm (visdеm e makt) Kеrt ait bøks va so е utvia herredøme е maira ska ru fao). Itte ai stond eg stеgga fø е sjao, her va alt eg konde drеyma om е fao. Ditta vakkje Haukarei eg va vande me е sjao, men ait rike eg no skolde fao
3. Mørket Sin Fyrste Vis ikkje nеde o'store herre, slik vait ikkje bedre, anger е graot, onde e an gudadn si makt. Me sverd me øks е hammarslag ska rai alder mair sjao ljøse ao ain dag, gjønoppstao ska vaort mektiga rike е ra ska'kkje spеttast ao rai so ha svike. Ain haim е ait fеlk, ait rike е ain herskar. Treffe mi pao ain kristen fant mao han ofrast me ain gaong. Fø her ekkje ra plass ti svikara, dеmmedag mi venta pao, krigara DЕMMEDAG
4. Sognariket Si Herskarinne Saognarike si herskarinne e krigarn е herskarn si kvinna. Svikara vi ho ikkje ha i si ver, daira liv ska enda me øks е sverd. Hеyr pao hinna vise ord, krigarn e nеk stеlte ao ho. dai kristne svikaradn kan'kkje skaonast før rai stеlte krigaradn mao ain evig kamp førast. Gudadn staor i ain mørke skogge, ain skogge so store е vie. Herskarinnao mao allti sine vise ord gji fø svikaradn vi allti prøva е øydlaiggja. Men ain mao allti hoksa pao at kvinnfеlki pao ai an sia staor е ran stеlte krigarn si rеyst mao е ska allti stao høkst.
5. I Ei Krystallnatt Ai jenta gjikk i krystallnatti, hinna skjede so raine е uеpna. Hinna haor blafra i ran kalde vindn I maonaskjine saog ho ljøse ao vegen. Vegen ti han ho fann. Ain stеlte е staute strismann. Daira liv skolde no førainast i ai flеtte krystallnatt. Snyen laog so kvite е fine Gudadn viste seg i maonaskjine. Gudadn teke seg ao rai baiggje е om strismann' skolde faidla. Unga ska no veksa opp i ait rike so staut е stеlt
6. Røvhaugane I mødlo fjedl е fjora. staor krigaradn, mi ekkje tjora, Røvhaugadn. Mi staor pao vaor еfferplass, komma ska rai gudadn her oppao Røvhaugadn. Lyden ao klinkande sverd gjere oss ti menn, skjyedn bryte, onde makte skjyte mot Røvhaugadn. Mi ska ta neste horisont, blo ska fødrivast me blo Røvhaugadn.
7. Likbør Bondn før oppstaobeel aolaina han for, ottamaole ra va е aovabøre sto. utn styvingen fø i huga han va, sjao jite budkapen pao Flo. Fram om Flatadn han komen va, ai bøsele folkafer han skimta. Ittekеrt dao han skjøna ke so va pao fere, hildt han seg fø bringao е ba ti vaor Herre. Ai likbør va pao veg. Bondn ondrast ken følgje fø va, dao børi kom nerare fekk han svar. Oppi kjistao laog grandn sin far, likblainke, velstelde, daue han va. Bondn taig om dinna hiska hendingi, skolde verkle dauen ta grandn sin far? To nete gjikk е bondn fekk svar, fø ve kvelda feetabeel henta dauen grandn sin far. Likbøri stemde. Faren va daue
8. Sóknardalr (instrumental)
|