Энциклопедия

1. Min Trone Står Til Evig Tid

Over ei naken vidde, inn i en ukjent dak.
Jeg kaller på mørkrets makter.
Og legger meg ned for å dø.
Stille som i graven.
Blodet fryser til is.
Smerten jagen i kroppen.
Når fromhen drinknes i blod.
"Der draumar sviv.
Eg gjev mingald.
Om dimd og draug.
Og dulde liv.
Eg kjennar deg.
Du trollheim grå.
Du skuggenatt.
Med galdresong Eg så din strid.
Eg veit din veg I skuggeland".
Min trone står til evig tid.
Mine år tar aldri slutt.
Jeg herskermed sverd.
Med hungersnød og pest.


2. Maanes Natt

Svart skogen hvor ondskap svermer.
Dype daler, månen hersker.
Tåken ligger på berget.
I vente på ihjelbrent skatt.
Rundt i de dype daler.
Lusker en voldsom frykt.
En ondskap som vokser og hersker.
Skal igjen erobre med voldsomt hat.
Inn i de dype daler.
Hvor lyset har sloknet for evig tid.
Hvor ondskap skal alltid herske.
Skal blodet flyte på ny.
Navnet ropes høyt mot sky.
Natten fylles opp av skrivet.
Kniven skaerer dypt om strupen.
Ofres for de som hersker.
"Bålet brenner ondt i natt.
Der skal brennes uskyldig skatt.
Månes natt.
Hjelbrent skatt".


3. Uten Liv Ligger Landet Øde

"Garm han gøyr føre gnipaheller.
Festet slitnar og frøke han renn.
Øksold, sverold, skjoldar klovna, Vindold, vargold, før verda øydest".
Blodet ryker ramt.
Og gjør himmelen rød.
Jeg ser valkyrier komme.
Klare til kamp.
Bror skal bekjempe bror.
Hardhet skal herske.
Krig, kamp, ulv, storm.
Til verden går under.
Gjallarhornet.
Varsler manges skjebne.
Midgardsormen vrir seg.
Uten liv ligger landet øde.
Solen svartner.
Himmelen reuner.
Stjerner styrer fra himmelen.

Uten liv ligger landet øde."Surt fer vinder.
Med svidande eld.
Det skinav sverdet.
Så sola bleiknar.
Menn påhelveg hastar.
Himmelen klovnar.
Grunnen gjallar.
Gygrar flygande".


4. De Mørke Makters Dyp

Stemmer knuset livets lyst.
Smerte er sorgens smak.
Evig ondskap, stort behag.
Himmelen råtner, tåke av ondskap.
Stillhet knuser, sargen lystrer.
Traerne visner bort så svart.
Ondskap skriker høyt mot sky.
Fordervelse, hat alt på ny.
Ondskapens hender stryker.
Varlig vettskremt hud.
Ondskapens hender fangen.
I et skittent, klebrig garn.
Iskald vind gjennom skogen blåser.
Tåker kveler liv i jorden.
Mør-ket roperondl i natt.
For de som voldtar lysets skatt.
Blødet ofres for det sanne.
Kirker skal brennes, alt skal dø.
Det eneste som gjenstår.
Ondskap på ny.
De mørke makters dyp.


5. Under Ein Blodraud Maane

Fall into profound awe.
I kneel, I prostrate.
From the head of Caper Aniza, the horned one, arise.
Upon my mouldering bones.
I will bring fire to thee.
Dark lord, hear my hall.
Into the crimson moon.
Obesessed by the rising moon.
Darkness prevails.
The vile, unholy one.
From the abyss, arise, my master calls.
Evil supreme.
Jesus wept.
And heaven fell.


6. Til Kongens Grav De Døde Vandrer

Over landet en skygge senkes.
Svarte vinger flyr mot nord.
Tårn og festning skjelver av skrekk.
For mørkets tod har endelig kommet.
Ved steinen de skal stå igjen.
Og høre hohnet gjall.
Fra det grå tusmørket.
Slekter som en gang svor eden.
Det glemte folk fra nord.
Skal komme, drevet av hat.